Peroneus communis entrapment

Ved denne tilstanden kommer nervus peroneus communis i knip i den øvre og ytre delen av leggen. Dette vil kunne manifestere seg som smerter i ytre del av leggen og ned mot fotbladet, ofte aksentuert av tung muskelbruk. I noen tilfeller kan det også oppstå inkomplette lammelser i nerven.

Hvis manglende bedring over tid, bør det utredes med MR for å utelukke lokalt trykk fra utposninger i kneleddet. En del pasienter med store plager vil kunne ha nytte av en operasjon hvor nerven løsnes og legges fri.

Peroneus superfisciale entrapment

Ved denne tilstanden kommer nervus peroneus superfisciale i knip i nedre delen av leggen. Dette vil kunne manifestere seg som smerter ned mot fotbladet, ofte aksentuert av tung muskelbruk. En del pasienter med store plager vil kunne ha nytte av en operasjon hvor nerven løsnes og legges fri.

Tarsal tunnel syndrom

Ved denne tilstanden kommer nervus tibialis i knip i det som kalles tarsal tunnelen. Dette er er en anatomisk kanal som rommer nerven og dens ledsagende blodkar. Ved trykk mot nerven, kan man plages av smerter i fotsålen og oppover innsiden av leggen, som forverres ved belastning. En del pasienter med store plager vil kunne ha nytte av en operasjon hvor nerven løsnes og legges fri.

Mortons metatarsalgi

Ved denne tilstanden dannes det en knute i delingspunktet for følenerven som skal ut til tærne i fotsålen. Det er vanligst at dette kan oppstå mellom tå 3 og 4 (storetå er tå 1), og man vil da kunne oppleve smerter og ubehag i denne delen av forfoten. Plagene forverres ved bruk av trange sko, og avhjelpes ved å ta skoene av. Såler og steroidinjeksjon kan hjelpe mange til å redusere symptomene slik at de kan fungere greit. For noen vil kirurgi være aktuelt, og som oftest vil man da amputere knuten med nervens endegrener.

Kronisk kompartmentsyndrom

Ved denne tilstanden oppstår det høyt trykk i muskellosjen under pågående muskelarbeid. Det høye trykket begrenser blodtilførselen til den arbeidende muskelen, og det vil skje en opphopning av avfallstoffer som gir smerter og tvinger muskelarbeidet til å stoppe, slik at trykket faller og blodet igjen slipper inn til muskulaturen.

For dem som plages mye, vil det kunne gjøres en operasjon, hvor muskelhinnene åpnes, slik at trykket i fremtiden ikke blir så høyt under muskelarbeid.

Traksjonsperiostitt

Ved denne tilstanden vil det over tid kunne utvikle seg smerter fra deler av beinhinnen hvor visse muskler har sitt utspring.

Pes planovalgus

Ved denne tilstanden foreligger det en smertefull plattfot. Den smertefulle plattfoten kan skyldes skader i sener og leddbånd som skal låse bakfoten og holde lengdebuen oppspent.

Over tid vil disse strukturene kunne svikte, og foten begynner å falle sammen etter et forutsigbart mønster. Det skiller seg fra det som regnes for grader av overpronasjon, og som kan avhjelpes med såler som understøtter fotbuen. En ervervet plattfot kan gi smerter på både innsiden og utsiden av foten. Tidlig stadium av denne tilstanden kan håndteres med såler, eventuelt gips. En enkel operasjon kan korrigere mye av feilstillingen tidlig, mens sene stadier krever omfattende rekonstruksjon av foten.

Cavovarusfot

Ved denne tilstanden kan det foreligge en kombinasjon av høy vrist, feilstilt hælbein, og dyptstående tverrbue. I milde tilfeller er dette å regne for en normalvariant og kan lett avhjelpes med enkle ortopediske hjelpemidler.

Mer omfattende feilstillinger skyldes ofte bakenforliggende nevrologisk lidelse eller gjennomgått skade i beinet.

Korreksjon av disse feilstillingene krever grundig utredning, og den kirurgiske behandlingen er avhengig av de ulike feilstillingene som foreligger, og hva som er den bakenforliggende årsaken.

Droppfot

Ved denne tilstanden evner man ikke å løfte fotbladet aktivt, som kan de betydelige plager i form av snubling og høy bruk av energi ved vanlig gange. Tilstanden kan oppstå som følge av skader eller sykdom i nervene som styrer de aktuelle muskler i leggen, eller etter skader av muskulaturen i leggen.

Mange kan avhjelpes av skinner og andre ortopediske hjelpemidler. En åpen operasjon kan flytte sener i leggen, slik at man gjenvinner aktiv løft av fotbladet.

Peroneussenetendinopati

Ved denne tilstanden opplever man smerter fra en eller begge de to sener som løper på utsiden av ankelleddet. Dette kan skyldes akutte skader og slitasjeforandringer, og i noen tilfeller kan det ledsages av en tendens til at senekomplekset sklir ut av sin stilling bak ankelknoken. Symptomene kan variere i intensitet, men vil gjerne kunne gi smerter på utsiden av ankelen ved belastning.

For dem som plages med vedvarende smerter, og ikke har respondert tilfredsstillende på ikke-kirurgisk behandling, kan en åpen operasjon med reparasjon av senen være aktuelt.

Fremre og bakre ankelimpingement

Ved denne tilstanden

Osteokondral lesjon i ankel

Osteokondrale skader i vristbeinet kan oppstå spontant og i forbindelse med skader, typisk kraftig overtråkk i ankel. Enkelte av disse lesjonene kan oppdages helt tilfeldig nå man tar MR-bilder, og er ikke årsak til plager. Symptomen beskrives ofte som dype smerter i ankelleddet, som forverres ved aktivitet og belastning.

Hvis man er mye plaget finnes det ulike teknikker for å behandle denne lidelsen. En måte er såkalt kikhullsveiledet mikrofrakturbehandling, hvor beinet under skadet område stimuleres til å danne et arrlokk over defekten.Hvis tilbakefall, eller større skader, bør andre mer spesialiserte inngrep foretrekkes.

Artrose ankel

Slitasje kan oppstå i alle ledd i kroppen, også i ankelleddet. Slitasjen kan oppstå i ankelleddet etter skader, infeksjon, feilbelastning, eller uten noen påvisbar årsak.

Slitasjen oppleves som smerter i leddet ved aktivitet og belastning.

Ved mindre slitasje, eller begrenset involvering av leddet, kan man oppnå symptomlindring ved å injisere plateberiket plasma, eller hyaloronsyre. Dokumentasjonen på disse er sprikende, men mange opplever svært god effekt. Ved veletablert artrose, vil vanligvis avstivning av leddet være den beste behandling, oginngrepet gjøres kikhullsveiledet.

Subtalar artrose

Slitasje kan oppstå i alle ledd i kroppen, også i subtalarleddet. Slitasjen kan oppstå i ankelleddet etter skader, infeksjon, feilbelastning, eller uten noen påvisbar årsak. Slitasjen oppleves som smerter i leddet ved aktivitet og belastning.

Ved mindre slitasje, eller begrenset involvering av leddet, kan man oppnå symptomlindring ved å injisere plateberiket plasma, eller hyaloronsyre. Dokumentasjonen på disse er sprikende, men mange opplever svært god effekt.

Ved veletablert artrose, vil vanligvis avstivning av leddet være den beste behandling, og inngrepet gjøres kikhullsveiledet.

Lateral instabilitet ankel

Ved lateral instabilitet, tenderer man til å tråkke over på utsiden av foten. Dette kan skyldes at leddbåndene eller muskulaturen som stabiliserer denne delen av ankelen er svekket, en generell ettergivelse av bløtvevet hos personer med hypermobilitet, eller som følge av biomekaniske avvik i bakfoten.

Man vil oppleve stadige episoder med overtråkk, og til slutt ikke kunne stole på ankelen under selv lett aktivitet. Stadige episoder kan også sette ankelleddet i fare for å utvikle følgeskader, feks OCL.

Først vil man forsøke å stabilisere ankelleddet i samarbeid med en fysioterapeut. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, finnes det passive hjelpemidler som kan bidra til stabilitet. For dem som fortsatt er plaget, kan kirurgi være aktuelt. En rekke teknikker finnes, men vanligst er en såkalt anatomisk rekonstruksjon av pasientens egne leddbånd. For dem som er operert tidligere, eller hvor leddbåndene er av svært dårlig kvalitet, må man noen ganger enten sette inn kunstige leddbånd, eller lage nye leddbånd med sener høstet fra kneet.

Subtalar instabilitet ankel

Ved denne tilstanden er det øket ettergivelse i leddet mellom vristbeinet og hælbeinet. Tilstanden er subtil og svært vanskelig å stille, men vil kunne gi smerter og ubehag i bakre del av foten.

Hvis man etter trening og bruk av hjelpemidler som gir støtte til foten, ikke blir bedre, kan man vurdere en stabiliserende operasjon, hvor de viktigste leddbåndene strammes opp.

Sinus tarsi syndrom

Dette er en tilstand som i økende grad er relevant å undersøke for. Den tilkjennegir seg ofte som en diffus smerte i bakre del av fotens utside. Ved å øve dypt trykk mot en del av foten som rommer betennelsesceller og fine nerver. Diagnosen skal kun stilles når andre årsaker til smertene er utelukket.

De fleste opplever svært god effekt av å få satt kortison mot dette området. Dette kan gjentas inntil tre ganger. Hvis vedvarende plaget, kan man da utføre en kikhullsveiledet operasjon hvor betennelsescellene fjernes.

Artrose talonavikulærleddet

Slitasje kan oppstå i alle ledd i kroppen, også i talonavikularleddet, som forbinder vristbeinet med mellomfoten. Slitasjen kan oppstå etter skader, infeksjon, feilbelastning, eller uten noen påvisbar årsak.

Slitasjen oppleves som smerter i leddet ved aktivitet og belastning. Ved mindre slitasje, eller begrenset involvering av leddet, kan man oppnå symptomlindring ved å injisere plateberiket plasma, eller hyaloronsyre. Dokumentasjonen på disse er sprikende, men mange opplever svært god effekt.

Ved veletablert artrose, vil vanligvis avstivning av leddet være den beste behandling og gjøres vanligvis åpent. Grunnet fotens biomekanikk, vil ofte også calcanocuboidalleddet, som forbinder hælbeinet til mellomfoten stives av.

Artrose calcanocuboidalleddet

Slitasje kan oppstå i alle ledd i kroppen, også i calcanocuboidalleddet, som forbinder hælbeinet til mellomfoten. Slitasjen kan oppstå etter skader, infeksjon, feilbelastning, eller uten noen påvisbar årsak.

Slitasjen oppleves som smerter i leddet ved aktivitet og belastning.

Ved mindre slitasje, eller begrenset involvering av leddet, kan man oppnå symptomlindring ved å injisere plateberiket plasma, eller hyaloronsyre. Dokumentasjonen på disse er sprikende, men mange opplever svært god effekt.

Ved veletablert artrose, vil vanligvis avstivning av leddet være den beste behandling og gjøres vanligvis åpent. Grunnet fotens biomekanikk, vil ofte også talonavikularleddet, som forbinder vristbeinet med mellomfoten stives av.

Artrose mellomfot

Slitasje kan oppstå i alle ledd i kroppen, også i calcanocuboidalleddemellomfotent. I denne delen av foten finnes en rekke ulike ledd, og det er vanligst at de leddene som kalles tarsometatarsalleddene rammes. Slitasjen kan oppstå etter skader, infeksjon, feilbelastning, eller uten noen påvisbar årsak.

Slitasjen oppleves som smerter i leddet ved aktivitet og belastning.

Ved mindre slitasje, eller begrenset involvering av leddet, kan man oppnå symptomlindring ved å injisere plateberiket plasma, eller hyaloronsyre. Dokumentasjonen på disse er sprikende, men mange opplever svært god effekt.

Ved veletablert artrose, vil vanligvis avstivning av leddet være den beste behandling og gjøres vanligvis åpent.

Artrose i stortåens grunnledd

Slitasje i strotåens grunnledd er en svært vanlig lidelse, som gir mye plager under aktivitet, men etterhvert også i hvile. Slitasjen kan oppstå etter skader, infeksjon, feilbelastning, eller uten noen påvisbar årsak.

Ved mindre slitasje, eller begrenset involvering av leddet, kan man oppnå symptomlindring ved å injisere plateberiket plasma, eller hyaloronsyre. Dokumentasjonen på disse er sprikende, men mange opplever svært god effekt.

Ved veletablert artrose, vil vanligvis avstivning av leddet være den beste behandling og gjøres vanligvis åpent.

Hallux valgus

Ved denne tilstanden oppstår det en aksefeil i grunnleddet på stortåen, slik at denne bøyer av og legger seg mot nabotåen. Dette vil kunne gi smerter fra grunnleddet som nå bli mer prominerende, og som følge av trykk mot nabotå, samt en del andre biomekaniske avvik som skyldes at tåen ikke lenger fungerer i frasparket.

Det er utviklet en rekke ulike metoder for å behandle tilstanden, men ofte er det kun kirurgi som gi en varig løsning. Det er da viktig at det velges en korrekt metode med utgangspunkt i det underliggende problem for den enkelte pasient.

Hammertå

Ved denne tilstanden tilkommer det en bøyd feilstilling i tåen, slik at leddet blir prominerende og vil gi plager fra skotøy. Det er viktig å skille mellom myke og tilstivnede hammertær. Førstnevnte kan ofte avhjelpes godt med såler, mens sistnevnte oftere trenger kirurgi.

Plantarplateskade

Ved denne tilstanden oppstår en skade i en kondensert del av leddkapselen i ett eller flere av grunnleddene i forfoten. En slik skade kan være traumatisk, eller betinget i en slitasje over tid.

Man vil oppleve smerter fra leddet, og det kan tilkomme en feilstilling i tåen. Det kan forsøkes å lage hjelpemidler som stabiliserer tåen, men som oftest ender man opp med en operasjon, hvor plantarplaten repareres og strammes opp.

Brachymetatarsi

Dette er en medfødt tilstand hvor én eller flere av de lange rørknoklene til tærne, er betydelig mye kortere enn den skal være. Dette vil først og fremst gi kosmetiske plager, og sjeldnere fysiske plager. Likevel er det for mange et stort psykisk handicap, og noe man ønsker å få gjort noe med.

Det er svært sjelden å finne noen som vil operere dette i Norge, men våre kirurger gjør dette.

Det finnes ulike måter å gjøre dette, hvor man enten kan gradvis korrigere med en påmontert ramme, eller akutt korrigere. Sistnevnte gir ikke samme mulighet for korreksjon, men kan ofte oppleves som adekvat.

Alt av fjerning osteostyntesemateriell

Ved bruddskader og ulike planlagte operasjoner kan man ende opp med ulike typer skruer og plater. De fleste av disse skal ikke fjernes. I noen tilfeller kan likevel dette osteosyntesemateriellet gi opphav til lokale plager. I disse tilfeller kan man vurdere å fjerne metallet, selv om det ikke er noen garanti for at plagene vil forsvinne. Som oftest gir det ingen større funksjonelle begrensninger i etterkant, men noe svakhet vil være i knokkelvevet første tre måneder etter fjerning.

Dine data, dine valg

Du kan velge hvilke cookies du tillater oss å benytte. Funksjonelle cookies kan ikke fjernes, da disse er nødvendig for funksjonen av nettsiden. Du kan lese mer om hva dette innebærer i vår personvernserklæring.