Degenerativ menisk

Normalt fungerer de to meniskene i kneet som støtabsorberende strukturer, samt at de bidrar til stabilitet i kneleddet.

Meniskene kan som ledd i naturlig aldring bli slitt, og mindre traumer kan gi opphav til skader i menisken. Disse skadene følger ikke et veldefinert mønster, men kan gi opphav til smerter i den aktuelle delen av kneet. For noen vil også skaden i menisken kunne gi mekaniske fenomen som oppleves som smertefulle og ubehagelige.

Tidligere ble det utført et stort antall kikhullsoperasjoner for denne problemstillingen, men hyppigheten har avtatt dramatisk, som følge av gode studier som viste at mange ble bra også uten operasjon. Trening sammen med fysioterapeut kan være nyttig i en periode med plager. For et mindre antall pasienter, vil fortsatt kirurgi kunne være aktuelt

Akutt skade menisk

Normalt fungerer de to meniskene i kneet som støtabsorberende strukturer, samt at de bidrar til stabilitet i kneleddet.

Hos yngre pasienter kan kneet utsettes for vridningsskader. Meniskene er utsatt ved slike traumer, og kan i den forbindelse skades. Slike skader kan ramme begge menisker, og gi smerter og betydelig mekanisk ubehag. I noen tilfeller vil en større del av menisken kunne slås inn i leddet, og kan da gi opphav til låsninger, hvor kneet ikke lar seg rette ut.

Mange med plager fra en skadet menisk vil ha nytte av kirurgi, og målet er å reparere den skadde delen av menisken. En skadet menisk som gir opphav til låst kne, skal opereres raskt.

Skade av fremre korsbånd

Dette er en svært vanlig skade ved ulike former for idrett. Fremre korsbånd ryker ved at foten blir stående låst i bakken, og det tilkommer en vridning gjennom kneet. En akutt skade ledsages av smerter og akutt hevelse i kneet fra blødning.

Ved manglende fremre korsbånd vil man oppleve instabilitet og ettergivelse i kneet. En rotasjonsinstabilitet i kneet kan på sikt også gi opphav til andre skader på feks meniskene i kneet.

Mange som har mindre fysiske krav til kneet, kan leve godt uten fremre korsbånd, spesielt hvis de får hjelp av en fysioterapeut til å styrke den knestabiliserende muskulaturen.

For dem som har større krav til kneet, og plagsom instabilitet, kan det fremre kosrsbånd rekonstrueres ved en kikhullsoperasjon.

OCL

Kneleddet er det hyppigste leddet som rammes av denne tilstanden, som kjennetegnes ved en skade i brusk og det underliggende knokkelvevet. Det finnes i ulike typer, slik at det kliniske bildet kan også variere.

Mange vil beskrive diffuse smerter i kneet, samt perioder med hevelse. I noen tilfeller vil den syke delen av knokkelen kunne løsne og gi løse biter som kan kile seg fast i leddet og gi låsninger og opphakninger.

Avhengig av hvilken type som foreligger kan man velge å behandle dette med tilpasset aktivitet og fysioterapi, og i en del tilfeller også kikhullsveiledet kirurgi.

Patella instabilitet

Ved denne tilstanden trekkes kneskålen mot utsiden av kneleddet. Dette kan gi smerter og tilbakevendende episoder med delvise eller komplette episoder med kneskålen ut av ledd.

Det finnes ulike anatomiske avvik, eventuelt skader av stabiliserende strukturer som kan bidra til dette.

For mange kan instabilitet debutere med en akutt episode hvor kneskålen kommer ut av ledd. Førstehjelp vil være å assistere med å få rettet ut kneet, og slik vil ofte kneskålen komme på plass igjen. Etter dette vil en kortvarig immobilsering være gunstig, før man begynner stabiliserende trening med en fysioterapeut. For dem som får stadig tilbakevendende episoder, kan kirurgi være aktuelt. Ulike teknikker finnes, avhengig av hva som er dominerende årsak til instabiliteten.

Plica

En plica er et fibrøst bånd på innsiden av kneleddet, og er en rest etter fosteruviklingen. Det er ofte et normalfunn man kan finne i et kne ved kikhullskirurgi, men i enkelte tilfeller kan båndet bli svært kraftig. I disse tilfeller kan det gi mekanisk ubehag når båndet glir over fremre del av lårbeinets leddflate. I tilfeller med mye plager, kan plica fjernes ved kikhullsveiledet kirurgi.

Kneleddsartrose

Kneleddet er svært utsatt for utvikling av slitasje. Denne slitasjen kan påskyndes ved biomekaniske akseavvik i beinet, eller etter gjennomgått skade eller infesjon. Slitasje vil oppleves som belastningssmerter fra den slitte delen av kneet.

For de som er plaget fra slitasjegikten, kan en fysioterapeut hjelpe, og det er utviklet egne retninger som kalles AktivA som fokuserer på pasienter med slitasjeplager.

For mange kan det også være aktuelt å forsøke ulike typer injeksjoner, som kan bidra til å dempe plagene i en avgrenset periode:

● PRP: injeksjon med pasientens eget konsentrat av aktiviverte blodplater.

● Hyaluronsyre: injeksjon med bestanddeler som finnes i frisk brusk.

Ved etablert slitasje som også er synlig på røntgen, bør det konsulteres med avdeling som kan tilby innsetting av kneprotese.

Alt av fjerning osteostyntesemateriell

Ved bruddskader og ulike planlagte operasjoner kan man ende opp med ulike typer skruer og plater. De fleste av disse skal ikke fjernes. I noen tilfeller kan likevel dette osteosyntesemateriellet gi opphav til lokale plager. I disse tilfeller kan man vurdere å fjerne metallet, selv om det ikke er noen garanti for at plagene vil forsvinne.

Som oftest gir det ingen større funksjonelle begrensninger i etterkant, men noe svakhet vil være i knokkelvevet første tre måneder etter fjerning.

Dine data, dine valg

Du kan velge hvilke cookies du tillater oss å benytte. Funksjonelle cookies kan ikke fjernes, da disse er nødvendig for funksjonen av nettsiden. Du kan lese mer om hva dette innebærer i vår personvernserklæring.